Hva er egentlig bryting? Gresk-romersk vs. Fristil kort forklart! 🤼‍♂️🤼‍♀️

Mange som starter med bryting – eller som opplever sporten fra tribunen for første gang – lurer på hva forskjellene på stilartene egentlig er. Hvorfor bryter guttene gresk-romersk, mens kvinnene bryter fristil? Og hvordan står fristil egentlig i norsk og lokal brytehistorie?

Her får du en enkel forklaring på reglene, historien og hvorfor ting er som de er på matta!

🏛️ Gresk-romersk stil (Særlig for menn/gutter i Norge)

• Kjerneregel: Det er kun tillatt med grep fra hoftehøyde/midjen og opp.
• Beinbruk: Du kan verken bruke egne bein til å angripe/felle motstanderen, eller koble grep rundt motstanderens bein.
• Kjennetegn: Gresk-romersk handler om rå overkroppsstyrke, balanse, kraftfulle løft, kontroll og spektakulære kast. Siden bena er «fredet», krever sporten eksplosivitet i overkroppen for å bryte seg gjennom motstanderens forsvar.

🤼‍♀️ Fristil (For kvinner/jenterog internasjonalt for herrer)

• Kjerneregel: Alt som er lov i gresk-romersk er lov her, pluss at man kan bruke beina fullt ut.
• Beinbruk: Du kan felle motstanderen ved å dykke etter beina (leg attacks), hekte beina sammen, eller bruke egne bein for å kaste og kontrollere.
• Kjennetegn: Fristil har et høyere tempo og lavere tyngdepunkt. Kampene preges av raske dykk mot beina, eksplosive takedown-forsøk og stor fleksibilitet.
• For kvinner: I olympisk bryting konkurrerer damer utelukkende i fristil.

Hvorfor har gresk-romersk vært så dominerende for menn – og hva med fristil?

Når vi ser på herrebryting i Norge, har gresk-romersk levert historiske bragder som har brent seg fast i norsk idrettshistorie. Den aller største Kolbotn- og brytelegenden på herresiden, Jon Rønningen, representerte gresk-romersk på sitt absolutt ypperste da han vant to OL-gull (Seoul 1988 og Barcelona 1992) og VM-gull på hjemmebane på Kolbotn i 1985!

Hvorfor ble det slik?

1. Røtter og tradisjon: Da herrebrytingen etablerte seg i Europa og Norge på slutten av 1800-tallet og tidlig på 1900-tallet, var gresk-romersk den opprinnelige og dominerende stilarten for herrer.
2. Kultur og kompetanse: Miljøene bygde opp spisskompetanse på gresk-romersk for menn, noe som avlet resultater over tiår.
3. Internasjonal konkurranse: Fristil for herrer er enormt utbredt i stormakter som USA, Iran, Japan og land i Kaukasus. Å spisse ressursene på gresk-romersk har vært en bevisst strategi for norsk herrebryting.

🌟 Men Norge og Kolbotn har sterke tradisjoner i fristil!

Det er lett å glemme at Norge har fostret verdensmestere i fristil! På kvinnesiden har fristil levert fantastiske internasjonale resultater.

Vår egen Ine Barlie er et fremragende eksempel. Hun var en av banebryterne for kvinnebryting i både Norge og verden, og sikret seg to VM-gull i fristil (1987 og 1992) i tillegg til en rekke andre internasjonale medaljer og 22 NM-gull! Også Mette Barlie tok VM-sølv i fristil for Kolbotn på 90-tallet. Norge har også hatt andre store fristil-profiler som Gudrun Høie (fire VM-gull).

Er fristil på vei inn for menn i Norge?
‍Ja! Selv om gresk-romersk har vært tradisjonen for herrer her til lands, vokser fristilsinteressen raskt for menn i dag – blant annet drevet av oppsvinget i MMA. Norges Bryteforbund arrangerer nå offisielle norgesmesterskap i fristil for herrer, og flere klubber tilbyr trening i begge stilarter.

👶 Hva bryter barna på trening hos Kolbotn Bryting?

Hos de yngste (Brytelek, Knøttepartiet og nybegynnere) fokuserer vi hovedaklig på Gresk-romersk. Her handler det om grunnleggende motorikk, balanse, lekeslossing, fallteknikk og å lære overkroppskast og beintak om hverandre.

Etter hvert som utøverne blir eldre, spisses fokus og teknikk inn mot deres respektive konkurranseformer: jentene fokuserer på fristil, mens guttene fokuserer på gresk-romersk.

👉 Lyst til å prøve?

‍Både gutter og jenter i alle aldre er hjertelig velkommen til prøvetimer i Bryterhuset. Les mer og meld deg på via gratis prøvetimer